Det er sant…Alle faller vi litt i bakken av og til…går på snørra… Alle får vi skitt i ansiktet..får oss en på tygga på en måte..
Alle får vi lyst til å bare bli liggende der på bakken, med jord i ansiktet og grønske på knærne..
Og kanskje er det riktig at vi GJØR akkurat det.. En stund.. Sutrer litt, og kjenner litt på hvor vondt det var å falle, få blåmerker, på knærne grønske på klærne og bakken i ansiktet..
Det som imidlertid ikke gagner noen…og aller minst en selv..er å “gro røtter” der man falt.
På et eller annet tidspunkt, og egentlig jo før jo heller, er det viktig å reise seg igjen. Gjøre en skikkelig kraftanstrengelse… Komme seg opp..Børste jord av klærne. Tørke vekk tårestrømmen.
Ta fatt på veien videre…
(Jeg synes det var perfekt med en liten reprise på dette innlegget, siden jeg har fått verden litt i hodet i dag, og det kjennes rimelig urettferdig med alt som skjer for tida 😛 Men jeg skal komme meg opp igjen…snart.. )
Jeg trenger tydeligvis en påminner om å sette skikkelig pris på de gode dagene. For nå er det jammen meg nok grisebank i min retning fra verden synes jeg. Her dunkes og filleristes det om dagen.
Dårlige saker kommer trillende som perler på en snor. Høres fint ut, ikke sant? Perlekjede og greier. Vel, perlene er fulle av søle, spør du meg.
Snart skal jeg slutte å syte, og trekke fram de fine tingene. For med et bakteppe fullt av dritt, er det heller ikke vanskelig å se de fargerike og hyggelige tingene når de dukker opp!
Mosekledde bunn, med nyfelte grantrær. Snøen som smelter og lukten av granbar, gir mystiske bilder av trollfar på tur, med kjeppen høyt hevet, truende og diger…
Noen ganger gir naturen inspirasjon til å gjøre noe moro. Et vann, en tåkedis, stillhet og ro, og en leken Frodith. Magisk, mystisk og moro.
Litt stille på meg her et par dager. I dag har jeg hodepine igjen og er hjemme fra jobb. I helgen var jeg frisk og fin heldigvis. Tilbrakte et par netter med venninne, ute av byen. Deilig. Skog, mark og stillhet. Små, fine og magiske øyeblikk.
Denne uken skal jeg igjen prøve å gå litt på jobb når jeg ikke har vondt i hodet. Startet dårlig, men har trua på dagene som kommer. I tillegg blir det flere små fine øyeblikk i uken som er i gang:
Skal på Latter med bror, svigerinne og niese på torsdag kveld
Skal møte Mammaen til Lille Supermann på fredag
Skal trene til helgen
Har du hatt eller skal du ha noen små fine øyeblikk denne uken?
Her kommer enda et dikt i kategorien “våren er offisielt åpnet”. Du har kanskje lest “Lyden av vår” tidligere i dag. Her får du “Synet av vår”. Det også skrevet for noen år siden:
Jeg pleier å “åpne våren” med noen dikt jeg har skrevet tidligere. Og her kommer et av dem. For hestehoven er funnet, og nå er våren offisielt åpnet for min del 😀
Jeg føler jeg ser litt sliten ut om dagen, men jeg har det egentlig ganske bra. Jeg har begynt på forebyggende medisiner mot hodepinen, og de gjør meg utrolig trøtt. Men bortsett fra det har jeg det ganske så bra. Livet er slett ikke verst 🙂
Jeg er litt på jobb hver dag. Gjør det jeg orker, og går hjem når jeg kjenner det er nok. Det man før kalte aktiv sykmelding. Og akkurat nå er det perfekt. Har jeg vondt i hodet så blir jeg hjemme. Er jeg i grei form så går jeg noen timer på jobb, og går hjem FØR jeg får vondt i hodet. Det er deilig å være litt tilbake på jobb, kjenne at jeg kan bidra der med det jeg er god på. En deilig følelse.
Samtidig får jeg meg nesten en daglig tur på 4-5 km. Været er flott og litt trening og trim UTE er det beste nå.
Etter tur kommer belønningen. En tur på kafe så klart 🙂
Etter jobb i dag traff jeg Mette. Siden jeg bare hadde halv dag på jobb, tok jeg luven av den lille hodepinen som var. Og etter en liten avslapping i kafeen på Munchmuseet gikk vi like godt innom en ny utstilling som var der. Det FIKK jeg energi av. For en herlig utstilling!
Så mye herlige farger og former!! Her kunne vi gått i timevis og snakket om det vi så. Man kan tolke alt mulig ut av det vi så. Og det var kunstnerens tanke også. Vi snakket og så, snakket og så. Og jeg skal helt klart dit igjen på denne utstillingen. Spennende! Og jeg gikk derfra både “mett” OG “sulten på mer” 😀
Jeg tror jeg likte ALLE bildene til denne kunstneren. De var så fulle av energi. Så herlig badet i farger. Fyrverkeri!
Det var kjempekoselig å treffe Mette igjen. Vi har kjent hverandre lenge nå, (møttes kanskje første gang i 2016...) og vi sees flere ganger i året faktisk. Mette har familie her i byen, så vi får mulighet til å treffes rett som det er. Dette ga meg skikkelig påfyll.
Nå er jeg klar for morgendagen med et smil om munnen 🙂
Ingenting er som en dose hverdagslykke. Og i dag har jeg fått min lille dose, helt klart. Jeg har jo gått med hodet ned og rumpa i været nå i ukesvis for å finne hestehov. Men det så en stund ut til at de var utryddet! Jeg har lett overalt, og funnet mange fine gule ting, men ikke hørt eller sett snurten av en hestehov.
I dag da jeg var på vei fra jobb til fots, så sto den plutselig der. En enslig liten vakker tass. Med gule luggen og smilte til meg. Jeg har gått samme vei i alle fall 5-6 ganger nå siste par ukene, og det har VIRKELIG ikke vært noen hestehov der. Men i dag var det plutselig ikke bare EN skjønte jeg, men mange. De har poppet opp i løpet av helgen, garantert 😀 Lykke!!
